Åndseliten i København

Skattelistene 2008

Nå er skattelistene her igjen, og grafsingen, kikkingen og "conspiracy to (armed) robbery"" er i full gang.

Det jeg sa i fjor, er like gyldig i år, så det er bare å klikke her...

Gratulerer, Siv !

Siv Jensen er kåret til den personen som i størst grad "hindrer
Natur og Ungdoms arbeid for et mer miljøvennlig Norge", ifølge de grønne små.



Foto: Natur og Ungdom

Det er naturligvis ikke noen stor heder, i og for seg, det ville være å tillegge Natur og Ungdom for stor tyngde. Men ikke desto mindre, en kåring å være fornøyd med. natur og ungdom er tross alt en av de mest høylytte motstandere av sivilisasjon og velstand vi har her i landet, og det må være godt å få dokumentert at du befinner deg på den andre siden av virkeligheten enn dem.

Trøndere !

Et lag av "trøndere", fra Trøndelag, har oppført seg som 3.rangs barbarer og blitt bortvist fra Norway Cup. Hvorfor ikke samtlige involverte sitter på glattcelle er et av disse mysteriene kun toleransepushere finner forståelig.

Det interessante her er delvis en framvisning av en særdeles fjernkulturell og motbydelig adferd. Jeg tillater meg å tro at det er en sterk sammenheng mellom "trøndernes" kulturelle bakgrunn og den uakseptable adferden, siden denslags adferd sjelden eller aldri har vært observert i Trøndelag tidligere.

Men det mest interessante er at journalist Håkon Fossmark i VG konsekvent omtaler disse karene som "fra Trøndelag". De er altså ikke trøndere, men innvandrer/asylsøkerungdom som bor i Trøndelag.

Det er svært forstemmende at journalister så åpenbart fordreier virkeligheten, muligens med de beste intensjoner. Det er hevet over enhver tvil at det foreligger en stilltiende (eller eksplisitt formulert) avtale mellom MSM-journalister å underrapportere og skjønnmale alle tilsvarende episoder, der fjernkulturell pøbel utfører pøbelstreker eller kriminalitet som henger sammen med den kulturelle bakgrunnen.
Toleransepushere vil straks påpeke at også etniske nordmenn lager bråk på fotballbanen, og det er sant nok. Den engelske hooligan-kulturen er en _engelsk_ skamplett, og er klart knyttet til den engelske kulturelle bakgrunnen slike pøbler har. VG har ingen problemer med å rapportere om slike saker på en redelig måte.

I dette tilfellet aner vi altså en annen kultur som har en helt annen oppfatning av hvordan man møter konflikter og tap av ansikt, men dette vil VG feie under teppet. Hvrodan skal vi oppfatte VGs holdning her ? Ønsker å redigere virkeligheten ? Eller tror de at vi er så dumme at grov vold som begås i en annen kulturell setting enn vår vante norske ikke eksisterer, bare fordi journalistlauget nekter å rapportere om det som faktisk skjer ?

Men dersom de tolerante i full alvor tror at folk flest får større toleranse for fjernkulturell pøbel på denne måten tar de feil. Folk flest har erfaringer som ikke står helt i stil med medias skjønnmaling. Dette vekker/styrker motviljen mot journalister flest, som ansees som upålitelige og løgnaktige.

Dette baner veien for krefter vi ikke ønsker å se igjen. Media og myndigheten har i årevis gått sammen om å hindre en saklig drøftelse av de problemer endel fremmede kulturer har brakt med seg til landet, og hva som er de egentlige årsakene. Siden "alle" meningsbærere nekter å ta problemene på alvor, og tilsynelatende heller vil ødelegge landet enn å ta et oppgjør med snillismen som skapte dem, vender stadig flere seg til mørke krefter.


http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=565184

Jeg sendte derfor Fossmark denne meldingen i ren irritasjon:

Er dette "trøndere" ?

http://live.norwaycup.no/article.php?id=156&p=

Driver dere med bevisst villedning av lesere, eller har dere en yrkeskodeks som går på at alt trøbbel som kommer fra det fargerike felleskapet skal forties og tildekkes ?

Hva tror dere at dere kan oppnå med slik villedning ? Er hensikten å svekke enhver (gjenværende) tiltro til MSM-journalistikk ?

For ordens skyld, undertegnede er 2.kandidat på på DLFs liste til Stortingsvalget, et parti som har FRI INNVANDRING på programmet !

Ved finlesning av artikkelen ser jeg jo at Fossmark ikke direkte har brukt ordet "trønder" men til gjengjeld har jeg ikke direkte beskyldt ham for det heller :)

Jeg leste artikkelen, og skrev kommentaren på en PC jeg har stående. Så startet jeg opp MacBook'en for å lage dette bloginnlegget. I mellomtiden hadde VG slettet bloggsøket, og de 7 bloggene som linket til artikkelen når jeg sjekket kl 18.17 var borte !!!
Disse 5 synlige av disse var:

• http://vgomanen.blogspot.com
  
• http://frie-ytringer.com (Jan Simonsen)
  
• http://extraposten.blogspot.com
  
• http://nasjonsmord.blogspot.com
  
• http://www.rarenyheter.com
  

Slik så det ut da:


Sliks er det ut nå:

Haakon Lie R.I.P.

En kjempe i historien har gått bort. Haakon Lie sovnet stille inn, etter et langt og aktivt liv.

For oss på den annen side av den politiske skala minnes vi Haakon Lie for hans sterke innsats for demokratiet, og for hans sunne vurdering av Sovjetunionen. Hans handlekraftige innsats mot kommunismen i de tidlige etterkrigsår kan kanskje i ettertid virke for sterk, men han sørget for at vi landet på den rette siden, dengang det var tvil om kursen videre.

På mange andre områder, skilte hans lære og virke seg sterkt fra vår liberalisme, og hans mål for samfunnsutviklingen var ikke våre mål. Men han raget over de fleste, og vi minnes ham med takknemlighet og respekt.

(bildet er lånt fra Arbeiderbevegelsens arkiv..)

• Aftenposten
  
• Dagbladet
  
• Arbeiderpartiet
  
• Sosialdemokratiet (Fredrik Mellem)
  

Stimuli

Statlig hjelpetiltak

Ord blir fattige, en tegning sier som kjent mer enn tusen ord.



http://www.coxandforkum.com/archives/001225.html

Det aller verste ved denne "krisen" er alt sludderet som kommer fra dem som later som om de er kapitalister, eller i de minste konservative. Bush, Sarkozy og herhjemme det samlede Høire har stått i kø for å gi skylden til krisen som blandingsøkonomien har skapt på kapitalismen.

Consider the current crisis. The causes are complex, but the driving force is clearly government intervention: the Fed keeping interest rates below the rate of inflation, thus encouraging people to borrow and providing the impetus for a housing bubble; the Community Reinvestment Act, which forces banks to lend money to low-income and poor-credit households; the creation of Fannie Mae and Freddie Mac with government-guaranteed debt leading to artificially low mortgage rates and the illusion that the financial instruments created by bundling them are low risk; government-licensed rating agencies, which gave AAA ratings to mortgage-backed securities, creating a false sense of confidence; deposit insurance and the “too big to fail” doctrine, whose bailout promises have created huge distortions in incentives and risk-taking throughout the financial system; and so on. In the face of this long list, who can say with a straight face that the housing and financial markets were frontiers of “cowboy capitalism”?

This is just the latest example of a pattern that has been going on since the rise of capitalism: capitalism is blamed for the ills of government intervention--and then even more government intervention is proposed as the cure. [Emphasis added]

http://www.coxandforkum.com/archives/001225.html

Norge, deres Norge

Altså ikke mitt Norge, men et Norge der nisser og dverger har overtatt roret.

http://www.180grader.dk

Skattelistene 2007

Nå er skattelistene her igjen, og grafsingen, kikkingen og "conspiracy to (armed) robbery"" er i full gang.

Det jeg sa i fjor, er like gyldig i år, så det er bare å klikke her...

Det er i år en underskriftsaksjon mot offentligjøringen av private opplysninger, som alle bør skrive under på.

Bortkastet tid

Gang på gang blir jeg oppgitt over all den energien som kastes bort på helt unyttige saker. "Alle", med noen få hederlige unntak, later som om WTO-forhandlingene er nødvendige og nyttige. De er vel det, for alle som driver med planøkonomiske sysselsettingstiltak, men ikke for produktive land og folk.

Det eneste som er nødvendig for et land å gjøre er å innføre ensidig frihandel, dvs avvikle alle sin egne tollbarrierer og lignende fjas (importvern et.al.), og dermed dra nytte av alle fordelene import av billige varer fører med seg.

Dagbladet forteller at:

*WTO-landene greide ikke å bli enige om en ordning som kan beskytte landbruket i fattige utviklingsland.
http://www.blogger.com/img/gl.link.gif
*Hensikten med den spesielle sikkerhetsmekanismen (SSM) er å gi sårbare u-land muligheten til å heve tollen på mat hvis importen skulle øke kraftig eller prisene på verdensmarkedet skulle falle brått.

*India, sammen med et stort antall u-land, vil ha en lavere terskel for når denne mekanismen skal slå inn enn det som ligger i avtaleteksten på forhandlingsbordet.

* Rike landbrukseksportører som USA, og landbrukseksporterende u-land som Paraguay og Uruguay, har nektet å gå med på kravene.

Det er vel ellers tvilsomt om dette er det eneste kravet som det strandet på. I WTO har de fattige land krevd at "våre" tollbarrierer fjernes eller reduseres drastisk. Et fullstendig rimelig krav, og det er en skam at de vestlige land driver proteksjonisme for å holde uland utenfor verdenshandelen.

Den såkalte "beskyttelsen" av "eget" landbruk er helt bortkastet og direkte skadelig. Ingenting godt kommer fra dette, og det hindrer fullstendig at landbruket og næringsmiddelindustrien tilpasser seg virkeligheten utenfor glasset.
Ved å delta i verdensmarkedet på godt og vondt kunne ført til at våre unike konkurransefortrinn innenfor fisk og sprøytefri frukt kunne vært en betydelig større eksport enn hva nå er.

Ideen om at man må forhandle om handelskvoter er bare ubetydelig mindre primitiv enn at man måtte sloss om handelsrutene på de syv hav i gamal tid.

Oppdatering:
Jonas Gard Støre har en meget lesverdig artikkel i dag, der han beskriver sammenbruddet sett fra hans synsvinkel. Dette er ikke synspunkter som vi fullt ut deler, men han er en skrivefør kar.

Stengte grenser !

FrP har utarbeidet et eget forslag til utlendingslov. Lovens formål skal være "å begrense innvandringen og styrke integreringen." Forslaget har som ventet skapt mye støy, og de vanlige sjikanerende skjellsordene har blitt hentet fram fra øverste skuff.

Forslaget inneholder visse fornuftige elementer, og noen av premissene er gode.
Men desverre er forslaget (som ventet) sterkt kollektivistisk, det retter til en viss grad baker for smed, og det vil ikke løse de problemene det setter seg fore å løse.

Å ta fatt i problemene rundt innvandring, og de spesielt problematiske gruppene av nye nordmenn, er på tide. Det er riktig å sette bjellen på katten, i tråd med det nordmenn flest lenge har ønsket.
Det er en utmerket ide å sende ut kriminelle innvandrere selv om hjemlandet ikke vil ta i mot dem, eller risikerer dødstraff. Dersom disse ønsker beskyttelse av våre humane lover, må de forholde seg til dem på et annerledes vis. Utviste som ikke vil reise frivillig bør også interneres i lukkede mottak, slik som FrP foreslår.
I klasse for seg selv står selvsagt islamister som her i landet benytter vold eller trusler mot oss vantro hunder for våre ytringers skyld. Disse er de klareste kandidater til internering og utsendelse vi har.

En tøff og rask reaksjon mot dem som ikke oppfører seg som dannede borgere er et gode.

Men, så er det tanken om at "visse grupper" ikke er integreringsbare, eller -villige. Isolert sett i Norge er det slik. Somaliere og delvis pakistanere med landlig bakgrunn har en for stor andel av problemene FrP bekymrer seg for. Her i landet ! I USA er somaliere over gjennomsnittet velintegrert, og utgjør ikke på noen måte det problemet som de visstnok gjør her i landet. Men det er de samme menneskene det dreier seg om, med de samme ferdigheter og kulturelle bakgrunn. Forskjellen er nisselandet Noregs sosionomveldet vs USAs mer robuste mottak av flyktninger. I Norge er det en lettvint å brukbar levevei å syte på seg arbeidsuførhet, mens i USA er det langt vanskeligere å oppnå tilsvarende levestandard på trygd.
FrP burde ha tatt seg bryet med å angripe velferdsordningene i Norge, fremfor å ta fatt i resultatene. I land der det er lite å hente på å gå på trygd, finner vi få trygdemisbrukere ! I land der man lærer engelsk på skolen blir innvandrere raskere en del av samfunnet enn der man bedriver morsmålsundervisning.

Igjen et men ! Nordmenn er den andre delen av denne likningen (med to ukjente). "Vi" nordmenn stoler ikke på folk uten nisselue, og tror ikke de kan noen ting. Jeg deler både hjem og arbeidssted med godt kvalifiserte utlendinger. Det er utrolig hvilke holdninger arbeidsgivere, kollegaer og lignende har til disse menneskene med master-, doktor- og ingeniørgrader. Det profesjonelle nivået her hjemme er på mange områder lavere enn i sammenlignbare land, men utenlandsk utdanning og eksamener ses allikevel skjevt til. Det er typisk norsk å være selvgod. Det er verdt å merke seg at det slett ikke er slik som "antirasistene" hevder, at disse innavlsholdningene kun rammer fargede. De rammer amerikanere like godt som afrikanere.


Foto fra http://msnbcmedia.msn.com

Disse gruppene" har fostret noen av verdens og Norges fremste helter. Aayan Hirsi Ali ville etter alle solemerker ikke fått innpass i Norge med FrPs lovforslag. Likeledes Shabana Rehman, Shahzad Rana og Walid al-Kubaisi, som alle beriker Norge med sitt nærvær og sin modige penn. Disse menneskene er helter, og kommer alle som en fra "lite integrerbare grupper". Ja, de _kommer_fra_ slike grupper, men de er mennesker. De er individer, som har valgt å forme sin sjel til å bli noe stort, edelt og fremtredene. Individer kan velge slik, og de som tar slike valg hever seg over de begrensningene den kulturen de kommer har.

Det desverre er ganske visst slik at mange av deres landsmenn IKKE velger denne vei de har valgt, og tar med seg mange av de verste tradisjonene fra sitt hjemland. Det dreier seg om kjønnslemlestelse, tvang og vold mot kvinnelige familiemedlemmer, vold og trusler mot ateister osv.. Disse tradisjonene som det her er snakk om er alle kriminelle i Norge og andre siviliserte land, men tolereres i en beklagelig stor grad.
Disse individene, som forsetter å bedrive kriminell virksomhet, skal ikke tolereres. Men de skal ikke fordømmes og straffes fordi gjerningsmannen kom fra en viss gruppe. De skal fordømmes fordi de er kriminelle.

Dette innebærer ikke på noen måte at jeg ikke ser tendensene fra visse befolkningsgrupper. Det er klare, negative trekk som stammer fra de kulturelle røttene. Men _vi_ behøver ikke forholde oss til alle verdens elendighet. Vi skal nøye oss med å stille enkle krav til akseptabel oppførsel.

Det gode personlige valg, som i seg selv er et tegn på dannelse, er et fripass til sivilisert samkvem. I land der gode valg belønnes, som f,eks med en god jobb, og de dårlige valg "straffes" som f.eks med , får man mindre uakseptabel pøbeladferd. Det snedige, som FrP hopper elegant over, er at dette ikke spesielt gjelder innvandrere. Kriminalitet og uakseptabel adferd, herunder trusler mot rikets sikkerhet, stammer fra individer som ikke aksepterer andre menneskers rettigheter. Ved å angripe dette problemet ved roten, løses de fleste problemer forbundet med uintegrerte innvandrere, såvel som svært mange andre problemer.

Loven

I tilfelle noen ikke har lest Bastiat's Loven, så er det bare å starte her. Sannsynligvis den beste avhandling av loven skulle og burde være noensinne.
Samtidig omhandler den også påfunnene og tåpelighetene som sosialistene i Frankrike rundt 1850 fant på. Det er lett å se at våre hjemlige varianter, fra Foss og Brende til Langeland stadig tenker i de samme, forfeilede baner. Bastiat stiller dem alle opp i et klart lys, og viser hvor og hvorfor de feiler. Så viser han hvordan det bør være. Forfriskende som en kald Solo etter fjelltur.

"They call it pollution, we call it life..."

Takk til Lene Johansen for denne...

Not in my name...

For å markere "fredspris"utdelingen, bringer jeg mitt syn på hovedpersonen:



Jeg anbefaler å lese Onar Åms nye bok "Kampen om klimaet - til forsvar for menneskeheten", som en motvekten til den massive Armaggedonismen som vi utsettes for i disse dagene.

Boken omtales av Hans Henrik Ramm på offshore.no.

Armaggedonisme: Læren om at dommedag er nært forestående, på grunn av våre "synder". Meget populært i middelalderen.

Gode, gamle dager

Theresesgate er et bra sted ! Disse klistremerkene på en lysstolpe bringer noen minner om gode, gamle dager.

Det var den gang en borgerlig seier betydde at vi slapp sosialisme. Det var med andre ord lenge siden, før Brende, Foss, Bondevik, Gabrielsen og Solberg.

Det var dengang en borgerlig seier betydde lavere skatter, og ikke dobbeltbeskatning. Politikere fra blå side argumenterte mot omfordeling og skattebyrder og fremhevet betydningen av gode vilkår for næringslivet. Kamp mot urettferdig beskatning bestod dengang av å senke de høyeste skattesatsene nedover slik at de matchet de laveste, og ikke som nå å doble de laveste satsene slik at de kan matche de høyeste. Takk til Foss for at akjseutbytte nå beskattes med 28% både før OG etter utbetaling til aksjonær.

Dengang fikk vi åpningstidsloven, og ikke røykeloven. Loven som gav butikkene lov til å holde åpent når kunder og ansatte selv ville, og brøt fagrørslas knugende makt over handelen. Det var dengang, det. Nå gav de "borgerlige" politkerne oss røykeloven, der kunder, eiere og ansatte tvinges til å jage stamkundene ut i kulda, og å stenge de gode, gamle samlingsstedene der pensjonister før samles. Dengang var det et ideal at folk skulle ha et visst ansvar for seg selv, men den forrige regjering nektet ansatte å selv bestemme om de ville arbeide i et trivelig, men røykfylt miljø eller ei. Takk til Høibråten for at han jager voksne mennesker på privat eiendom ut i kulden for å røyke.

Det var også dengang at det ble en gryende forståelse for at dyktighet, og ikke fartstid i Arbeiderpartiet skulle bestemme hvem som skulle ha jobber i det offentlige. Dette var en radikal og ny tanke, som venstresiden brukte lang tid å venne seg til. Men de trengte ikke engste seg, for de politikere som kaller seg borgerlige nå, mener at det er kjønn som skal bestemme hvem som skal ha toppjobber, det vil si så lenge kjønnet er kvinnelig. Og dette gjelder private bedrifter, ikke staten. Takk til Gabrielsen for at generalforsamlingen ikke lenger får lov å velge sitt eget styre.

For fryktelig lenge siden gikk den borgelige siden inn for deregulering av eiendomsmarkedet, slik at vi slapp det patetiske skuet med hundretusener av kroner under bordet for en toroms på Torshov, bare fordi at staten v/underliggende etat bestemte hva som var "riktig pris" på eiendom. Det ble endog lov å eie mer enn en leilighet i Oslo, noe som var nok en bitter pille for AP. Men nok en gang engstet de seg for tidlig, for blant dagens borgerlige råder tanken om atg kjellerleiligheten er fellesskapets eiendom. I en lite brukt lov (Lex Erna) fratas huseieren sin rett til å velge hvilken leieboer han foretrekker å leie ut til. Dersom den ikke-valgte leiesøker føler seg diskriminert, har denne en guddommelig rett til erstatning og tvangsinnkastelse. Takk til Solberg for at huseiere ikke lenger tør leie ut av frykt for diskrimenringskommisærene.

Det var jammen tider, det, når det borgerlige utgjorde et alternativ til sosialisme, og ikke kun en utvannet kopi. Jeg får tro at de navngitte herrer og dame ovenfor er fornøyde med seg selv. For jeg kjenner ingen andre som er fornøyd med dem. Men jeg kjenner mange som benytter ord som ikke bør brukes på trykk når de omtales. jeg er selv en av dem...

Gullstandard

Gullstandard er en lenge forlatt tanke, som går ut på at penger skal ha en objektiv, fast verdi som ikke kan ødelegges. Pengenes verdi er faste, og sparing er ikke lenger en risikosport. Langsiktige kontrakter kan trygt inngås, fordi en krone forblir en krone, og mister ikke sin verdi.

De fleste over 40 husker at DiplomIs' Kroneis faktisk kostet en krone. Idag koster den 15 kroner. Verditapet på 14 kr er inflasjon, som betyr kunstig reduksjon av pengeverdien utført av sentralbanken, dvs Stortinget (som gir retningslinjene for sentralbanken).

Inflasjon er en form for skattlegging som oppstår når, og bare når, staten i kraft av sitt pengemonopol trykker fler monopolpenger enn det er dekning for. Dette gjøres normalt for å sette staten i stand til å kjøpe flere dingser enn den har råd til. Alle pengene som trykkes ekstra blir reellt sett stjålet fra borgere som allerede eier kroner, forut for nyopptrykket.

Løsningen er kort fortalt å frata staten monopol på pengeutstedelse, og la private banker utstede valuta som er troverdig og stabil. For at private valutaer skal være pålitelig, har disse historisk sett alltid vært basert på gull, enten ved en full gullstandard eller en såkalt "fractional reserve". Felles for begge disse er at sedler og mynt utstedt av en bank alltid kan veksles inn i pålydende verdi i rent gull. Dette gir innehavere av slike penger en trygghet og sikkerhet som de idag mangler.

Banker som ikke kan oppfylle gullkravet vil miste tillitt og forsvinne fra markedet. Dette skjedde i meget liten grad, sålenge ikke det forelå spesielle, politiske inngrep som hindret banker i å drive forretningsmessig. De skrekkhistorier som folk flest har hørt fra USA før og frem mot børskrisen i -29 var alltid grunnet reguleringer som har hindret korrekt bankdrift.

I ca 200 år var pengeverdien stabil innenfor alle valutaer på gullstandard, og dermed også mellom disse valutaene. Et pund var således alltid verdt ca den samme mengde kroner, mark eller lire. Yrket valutaspekulasjon ble først oppfunnet når sentralbankene begynte å manipulere pengemengde (og dermed pengeverdien).

Sentralbanken KAN også operere under gullstandard, men dette har aldri vært stabilt over lengre tid. Bukken og havresekken er det operative begrepet her, siden en sentralbank (statsmonopol) per se er opprettet nettopp for å gi finansdepartementet et verktøy for å tukle med pengenes verdi. De har sjeldent motstått fristelsen til å inflatere. Men selv om mange sentralbanker fører en ikke-inflasjonspolitikk i perioder er det allikevel ingen garanti for en stabil pengeverdi, hvilket altså er gullstandardens primære hensikt.
Det er derfor nødvendig å avvikle statens monopol på pengeutstedelse for å sikre pengeverdien.

Mer om dette hos Ricard Salsman:

• The Great Depression
• Gold and Liberty

Skattelister

Skattelistene er over oss igjen, og hvert eneste år får vi en ekstra påminnelse om hvor langt frem det er til vi har eiendomsrett og respekt for privatlivets fred. Spesielt trist er det når redaktører i samlet flokk forsvarer den ufyselige praksisen med å offentliggjøre intime personopplysninger.

Dagbladets konstituerte redaktør; Even Teimansen, sier f.eks her at "Innsynet er en rettighet vi i Dagbladet.no føler sterkt for. Derfor synes jeg ikke bare det er greit, men at det er fint, flott og strålende at du kan få vite hva jeg har i inntekt og betaler i skatt." Det er ikke bare tankeløshet, oppslagshunger og alminnelig jantelov som ligger bak, men prinsipielle vurderinger. Hvordan kan da dette henge sammen med den tildels overdrevne iver de samme personer legger for dagen i forsvar av det de kaller personvern ? Det virker meget merkelig at redaktører som får anfall ved tanken på at en arbeidsgiver leser epost som ansatte disponerer ifb sitt yrke, samtidig sterkt forsvarer uvedkommendes rett til å fingranske samme ansattes privatøkonomi, noe av det mest private som finnes.

Dagbladet drev en regelrett kampanje mot telefonsalgsbransjen, og oppfordret sterkt til at folk skulle reservere seg, og for strengere lovgivning på dette området. Argumentet var privatlivets fred, og at folk flest "ikke klarte å si nei til pågående selgere". Men folk flest klarer ikke å si nei til likningskontoret, vi er hjelpesløse både når skatt kreves inn og når opplysningene i tillegg spres for alle vinder. Dette er reelle problemer som folk strir med, men Dagbladet finner dette fullt ut akseptabelt, ja sågar beundringsverdig.

Svaret ligger selvsagt ikke i dobbeltmoral og hykleri, som mange har antydet, men i redaktørenes primære moralpremisser. Når motstridende ideer står ovenfor hverandre, vinner det mest grunnleggende prinsipp, i dette tilfelle grafsingen.

For hva dreier denne striden seg egentlig om ? Jo, den dreier seg om hvorvidt de som arbeider har rett til fruktene av sitt eget arbeid, og dermed rett til sitt eget liv. De som forfekter almuens "rett" til innsyn anerkjenner ikke denne retten !

Kravet om innsyn i privatlivet er et utvannet krav om disposisjonsrett over det samme privatlivet. Dersom vi er skyldig å redegjøre for gud og hvermann hvor mye vi har tjent, slik at disse kan "vurdere" hvorvidt vi har rett til verdiene, er vi også skyldig til å rette oss etter deres vurderinger. Det er ikke så gangbart å hevde rett ut at vi alle er hverandres slaver, så slike krav pakkes inn i skjønnmalende eufemismer.

Dette premisset, at alle er hverandres slaver, er et uutalt og uutfordret premiss som ligger til grunn for det meste av dagens politikk. All fordelings-, støtte- og skattepolitikk legger til grunn av vi alle plikter å arbeide for andres lykke og velstand, men at vår egen lykke kun er en midlertidig tillatelse fra kollektivet, eller de som krever å se skattelistene, med andre ord. Den uungåelige kollisjonen mellom denne tanken, og tanken om frihet skyves under teppet. Nordmenn flest liker å snakke om frihet, men er samtidig tilhengere av pliktarbeid for andre. Pliktarbeidet er pent pakket inn, og kalles "bidrag til fellesskapet", og pisken synes ikke til daglig. Men den er der, det vet alle som har hatt en uavklart disputt med likningskontoret.

Hitler og Marx uttalte seg klarere enn dagens politikere, men de var da heller ikke så opptatt av illusjoner om frihet. "Du bist nichts, Dein Volk ist alles" og respektive "From each according to his ability, to each according to his need" er begge velkjente fraser som klarere viser hva det dreier seg om enn "bidrag til fellesskapet".
Det er naturligvis ikke slik at en redaktør som publiserer skattelister automatisk er en kommunist, men det er det samme prinsippet som forfektes, og hver gang like prinsipper hevdes vil resultatet til syvende og sist bli det samme. Det er derfor relevant å fremheve hva denne tankegangen til slutt vil føre til, dersom den ikke stoppes.

Argumentene som venstresiden, i dette tilfellet alt fra og med Høyre, bruker er "å vurdere utviklingen i lønns- og formuesforholdene opp mot likhetsidealene" og "å vurdere tiltak (mot) disse". Det vil si å tilpasse skattereglene løpende og uforutsigbart slik at spesifikke verdiskapere (som den politiske "elite" ikke liker) rammes. Kampen mot rikdom føres med nær sagt alle midler, og skattelistenes offentliggjøring er en av mange ledd i denne.

Vanlige kriminelle bruker skattelistene på samme måte. De gjennomfører konkrete og målrettede tiltak for å omfordele formuesforholdene til de rikeste. Dette rammer særlig privatpersoner med lav profil, som ikke er kjent fra offentligheten, men som har høy inntekt eller formue. Hvert eneste år kommer det rapporter om "profesjonelle" innbrudd og/eller svindelforsøk rettet mot nettopp disse. Dette skjer hvert år på denne tiden.
Men verre enn som så er den politiske reaksjonen på dette. Ved flere anledninger har politikere på venstresiden avfeid dette som uinteressant, og ved en anledning sågar uttrykt "en viss forståelse" for slike autonome aktivister (som det heter i disse tider).

Det er heldigvis en stadig økende forståelse for hvor ille denne offentliggjøringen av private og personlige opplysninger er, men ikke på langt nær nok til å stoppe uvesenet. Først når ideen om eiendomsrett vinner fotfeste i landet vil dette bli avviklet, på linje med så mange andre fenomener vi daglig plages med.

Reporteren

En "profilert TV2-reporter" har hatt et meget nært forhold til hovedmannen bak en planlagt terrorhandling, en handling som ville vært dramatisk og betydelig i norsk målestokk. .....

Intet tema er i dagens situasjon så viktig som å forstå hva det er som skjer, og hvorfor. I arbeidet for klarhet, burde pressen ha vært til stor hjelp. Men slik er det ikke.

(tidligere publisert på politisk.no)

En "profilert TV2-reporter" har hatt et meget nært forhold til hovedmannen bak en planlagt terrorhandling, en handling som ville vært dramatisk og betydelig i norsk målestokk. Reporteren har hatt et nært forhold til den siktede, som går langt ut over det undersøkende journalistikk krever. Det er etter det vi leser hevet over enhver tvil at et slikt forhold har funnet sted, det er kun identiteten til reporteren som er ukjent (for mange).

I den pågående krigen mellom fundamentalistisk islam og det sekulære vesten er terror et av motstanderens viktigste midler. Angrepet på den jødiske synagogen forleden, er det siste og i Norge det verste så langt.

Forståelsen av terrorens årsak, de ideologiske skillelinjer og virkningene av terroren på sivile, militære og beslutningstagere i alle leire, er dagens viktigste emne. Intet tema er i dagens situasjon så viktig som å forstå hva det er som skjer, og hvorfor.

I arbeidet for klarhet, burde massemedia ha vært til stor hjelp. Men slik er det ikke. Media er svært ensidig opptatt av å legge all skyld på vesten, og å skjønnmale terroristers mål og motiver. Tilliten til media er derfor svært tynnslitt i mange kretser, selv om dette i liten grad kommer til utrykk utover leserbrevspalter og debattforum. Der er til gjengjeld mistilliten sterk og klar. Dersom det viser seg at en sentral person i TV2 har pleiet en nær omgang med terrorister og organiserte kriminelle, samtidig som hun i kraft av sin stilling sterkt former folks oppfatning om emnet, er det en skandale. Det føyer seg isåfall inn i et mønster, der medias folk tenderer i betenkelig grad til å sympatisere med fienden.

Dette burde TV2 grepet sterkt fatt i. Det er et akutt behov for å vite hva som faktisk har skjedd og i hvor stor grad reporterens sympatier har preget hennes arbeid. Dersom det nære forholdet er av en aktverdig karakter, slik som journalister ofte vil måtte ha, så bør vi få vite det straks. Dersom det virkelig er så kritikkverdig som det nå tyder på, bør TV2-sjefen straks toe endel hender i full offentlighet.

Media forøvrig lar også denne saken ligge meget stille, i noe som jeg antar er en ren solidaritetsaksjon. Det virker ikke beroligende. Når pressens egne begår overtramp blir det nesten alltid stille, svært stille....

(med hederlig unntak for Per Edgar Kokkvold, som alltid)

Incentiver, haben sein.

(tidligere publisert på politisk.no)

Regjeringen har lagt fram et forslag til endring av sykelønnsordningen, som i korthet kan oppsummeres i at vi arbeidsgivere skal bære en enda større del av byrdene enn før.

Regjeringen har lagt fram et forslag til endring av sykelønnsordningen, som i korthet kan oppsummeres i at vi arbeidsgivere skal bære en enda større del av byrdene enn før.

Og for dem som ikke visste det, arbeidsgiveren betaler ALLE sykepengene de 14 første dagene av sykdomsperioden. Det er altså først etter en halv måned, at vi får noe som helst tilbake fra trygdekontoret.

Statsråd Hansen sier at "arbeidsgiverne må ha økonomiske insentiver til å lage et godt arbeidsmiljø, slik sykefraværet går ned". Derfor skal arbeidsgiver bære alle byrdene alene, arbeidstager ingen, og trygdetaten minst mulig. Faktisk langt mindre enn de er "kontraktsforpliktet" til via våre trygdeavgiftsinnbetalinger.

Når er det slik at arbeidsgiver har all mulig grunn til å ønske lavt sykefravær, vi ansetter faktisk folk fordi vi har bruk for dem. Sykefravær er rent tap for oss, selv om vi hadde hatt få direkte utgifter med det.

For arbeidstagere derimot, er det ingen slike økonomiske ulemper. Tvert om, det er besparelse å være sykemeldt, særlig hvis du har lang arbeidsvei. Arbeidstageres motivasjon for å gå på jobb er yrkesstoltheten, ønsket om å være til nytte og sosiale relasjoner. Heldigvis har de fleste arbeidstagere slike aktverdige holdninger i overflod !

Men for dem som ikke har det, er det overhodet intet incentiv til å gå på jobb, selv om det kribler i halsen eller OL-programmet. Såvel OL-syken som Quart-syken er velkjent på lønningskontor over hele landet.
Disse menneskene trenger ikke incentiver, ifølge vår joviale statsråd. Bare arbeidsgivere !

Heldigvis er det en overraskende sterk og negativ reaksjon fra LO, NHO og alt annet imellom. Igår hørte vi at private barnehagers forening anbefaler full stopp i utbygging av nye barnehager (see also: fastpris), LO truer med storstreik og NHO takker nei til middag !

Idag roter Hansen seg inn i en håpløs røre om unntak. Han ser ut til å planlegge et nytt, omfattende byråkrati som skal gi unntake til enhver "svak gruppe" som har høyrøstede talsmenn. Da skal han få sitt å stri med, og det har han fortjent.

Jeg tror og håper at Regjeringen har tatt seg vann over hode denne gangen, og trekker seg tilbake i vanære.

Det som burde skjedd, er naturligvis at staten avviklet hele ordningen, og overlot detaljer om hvordan og hvor mye sykepenger som skal utbetales og av hvem til private avtaler mellom arbeidsgiver, arbeidstager og forsikringsselskapene deres. Det skjer naturligvis ikke på denne siden av nyttår, siden alle partier på Stortinget er tilhenger av velferdsstaten.

Det riktiges kunst!

Det gjentas til det kjedsommelige at politikk er "det muliges kunst". Jeg avviser et slikt syn fullstendig, og hevder at politikk bør være det riktiges kunst !

(tidligere publisert på politisk.no)

"Det muliges kunst" brukes for å gi uttrykk for at pragmatisk kompromissløsninger er det eneste mulige, og at det helstøpte og rettlinjede menneske ikke har noen plass i politikken. Ved å følge dagens debatter er det desverre lett å få et slikt inntrykk, men det kan og bør være annerledes.

Vi trenger sterkt politiske mennesker som ikke har øre for hva som er mulig i dagens situasjon, men som har blikket klart og tydelig festet på målet, som er det gode og rettferdige samfunn. Et samfunn som er basert på retten til liv, til frihet og til streben etter lykke.

Dersom man vil noe, holder det ikke å tenke først og fremst på hva andre mener. Folket, velgerne, familien, the arab street og lignende enheter, er sekundære størrelser. Det er ens egen overbevisning som bør telle, og man bør handle i henhold til denne.

I politikken i Norge er det ikke så interessant å tekkes sosialdemokratene, selv om de er i flertall. Målet er jo å nedkjempe sosialdemokratiet, ikke å styrke det. Hva disse mener om f.,eks kjønnskvotering bør være av minimal interesse, utover det rent sosialantropologiske.

For å nå fram til målet må man til enhver tid fremme sin egen visjon, og fremholde denne visjonens moralske overlegenhet. Det riktige og gode ved denne visjonen må ikke svekkes ved egen unnfallenhet.

På veien till målet må man kommunisere med andre, både meningsfeller og -motstandere, og alt imellom. Mange mål er uoppnåelige på kort sikt, så det må inngås midlertidige, temporære avtaler. Men ikke på noe tidspunkt må man kompromisse med sitt eget syn. Det er viktigere å argumentere godt og riktig for en helhetlig politisk ideologi, enn å vinne venner blant dem som "oppnår noe". Ideer styrer verden, ikke kompromisser !

En tilfeldig valgt regjering har valget mellom å "styre bedre" etter majoritetens syn, eller å sette seg egne mål, målbære egne visjoner og sette en annen kurs. Ved å velge det første får man en kort tid velvilje fra sine motstandere, og skuffelse fra sine egne (forhenværende) velgere. Men det fører ikke til målet, siden man ikke har et mål. Den ideologiske sterkeste og mest konsistente part i en konflikt vil under ellers like forhold alltid vinne.

En "høyreside" som legger seg tett opptil gjengs sosialdemokratisk tenkning og argumentasjon, vil aldri vinne, bl.a. fordi man ikke har nok troverdighet som sosialdemokrat, ei heller lenger som høyreside.

Å være politikkens Peter Keating er verken beundringsverdig eller formålstjenlig.