Stimuli

Statlig hjelpetiltak

Ord blir fattige, en tegning sier som kjent mer enn tusen ord.



http://www.coxandforkum.com/archives/001225.html

Det aller verste ved denne "krisen" er alt sludderet som kommer fra dem som later som om de er kapitalister, eller i de minste konservative. Bush, Sarkozy og herhjemme det samlede Høire har stått i kø for å gi skylden til krisen som blandingsøkonomien har skapt på kapitalismen.

Consider the current crisis. The causes are complex, but the driving force is clearly government intervention: the Fed keeping interest rates below the rate of inflation, thus encouraging people to borrow and providing the impetus for a housing bubble; the Community Reinvestment Act, which forces banks to lend money to low-income and poor-credit households; the creation of Fannie Mae and Freddie Mac with government-guaranteed debt leading to artificially low mortgage rates and the illusion that the financial instruments created by bundling them are low risk; government-licensed rating agencies, which gave AAA ratings to mortgage-backed securities, creating a false sense of confidence; deposit insurance and the “too big to fail” doctrine, whose bailout promises have created huge distortions in incentives and risk-taking throughout the financial system; and so on. In the face of this long list, who can say with a straight face that the housing and financial markets were frontiers of “cowboy capitalism”?

This is just the latest example of a pattern that has been going on since the rise of capitalism: capitalism is blamed for the ills of government intervention--and then even more government intervention is proposed as the cure. [Emphasis added]

http://www.coxandforkum.com/archives/001225.html

Bortkastet tid

Gang på gang blir jeg oppgitt over all den energien som kastes bort på helt unyttige saker. "Alle", med noen få hederlige unntak, later som om WTO-forhandlingene er nødvendige og nyttige. De er vel det, for alle som driver med planøkonomiske sysselsettingstiltak, men ikke for produktive land og folk.

Det eneste som er nødvendig for et land å gjøre er å innføre ensidig frihandel, dvs avvikle alle sin egne tollbarrierer og lignende fjas (importvern et.al.), og dermed dra nytte av alle fordelene import av billige varer fører med seg.

Dagbladet forteller at:

*WTO-landene greide ikke å bli enige om en ordning som kan beskytte landbruket i fattige utviklingsland.
http://www.blogger.com/img/gl.link.gif
*Hensikten med den spesielle sikkerhetsmekanismen (SSM) er å gi sårbare u-land muligheten til å heve tollen på mat hvis importen skulle øke kraftig eller prisene på verdensmarkedet skulle falle brått.

*India, sammen med et stort antall u-land, vil ha en lavere terskel for når denne mekanismen skal slå inn enn det som ligger i avtaleteksten på forhandlingsbordet.

* Rike landbrukseksportører som USA, og landbrukseksporterende u-land som Paraguay og Uruguay, har nektet å gå med på kravene.

Det er vel ellers tvilsomt om dette er det eneste kravet som det strandet på. I WTO har de fattige land krevd at "våre" tollbarrierer fjernes eller reduseres drastisk. Et fullstendig rimelig krav, og det er en skam at de vestlige land driver proteksjonisme for å holde uland utenfor verdenshandelen.

Den såkalte "beskyttelsen" av "eget" landbruk er helt bortkastet og direkte skadelig. Ingenting godt kommer fra dette, og det hindrer fullstendig at landbruket og næringsmiddelindustrien tilpasser seg virkeligheten utenfor glasset.
Ved å delta i verdensmarkedet på godt og vondt kunne ført til at våre unike konkurransefortrinn innenfor fisk og sprøytefri frukt kunne vært en betydelig større eksport enn hva nå er.

Ideen om at man må forhandle om handelskvoter er bare ubetydelig mindre primitiv enn at man måtte sloss om handelsrutene på de syv hav i gamal tid.

Oppdatering:
Jonas Gard Støre har en meget lesverdig artikkel i dag, der han beskriver sammenbruddet sett fra hans synsvinkel. Dette er ikke synspunkter som vi fullt ut deler, men han er en skrivefør kar.

Loven

I tilfelle noen ikke har lest Bastiat's Loven, så er det bare å starte her. Sannsynligvis den beste avhandling av loven skulle og burde være noensinne.
Samtidig omhandler den også påfunnene og tåpelighetene som sosialistene i Frankrike rundt 1850 fant på. Det er lett å se at våre hjemlige varianter, fra Foss og Brende til Langeland stadig tenker i de samme, forfeilede baner. Bastiat stiller dem alle opp i et klart lys, og viser hvor og hvorfor de feiler. Så viser han hvordan det bør være. Forfriskende som en kald Solo etter fjelltur.

Bislett Bok

Idag var jeg i byen på lørdag formiddag, nærmere bestemt Theresesgate. Der finnes Bislett Bok, et sted som fortjener oppmerksomhet. Jeg snakker her om en skikkelig bokhandel, der reelle bøker selges. Det er alltid grisebillige tilbud av interessante titler, og Bokklubbens lister er ikke å se.



En (lesende) forbipasserende vil straks merke seg at eieren er helt fokusert på bøker, og i liten grad på motemessig butikklayout o.l. Her er det bøker som har all oppmerksomheten, et sted lesende mennesker føler seg hjemme. Butikken minner meg litt om Bokfinken på Torshov, som desverre ble nedlagt for mage år siden.
Innendørs er det hyller rundt det hele, og et stort bord i midten. Ingen cappuchino-maskin. Ikke det at det er noe i veien med cappuchino, altså, men jeg liker så godt butikker og folk som kan sitt fag, og fokuserer på jobben sin istedenfor staffasje.

Jeg stakk innom fordi jeg tenkte å skaffe Karl Poppers meget omtalte bok , som alle elsker å henvise til. Den må leses, slik at jeg slipper å basere meg på annenhåndsomtale. Hovewer, de hadde ikke akkurat den, så jeg endte opp med Kant, Augustin, Mann og andre lite tiltalende figurer, som har skrevet bøker jeg ikke liker men som har hatt stor betydning og innflytelse. Augustins Gudsstaten er en bok jeg lenge har tenkt å utsette meg for, så når jeg fant den der gikk den ned i kurven. Ikke akkurat en lettbent thriller, men mye død og fordervelse har den medbrakt i virkeligheten. Gudstaten er et kraftfullt argument for teokrati, dvs troens tyranni over fornuften.

En annen fysakk er Immanuel Kant, som har et særlig ansvar for at renessansen fornuftsidealer fikk et skudd for baugen. Hans kritikk av den rene fornuft, gav religiøse forestillinger tilbake den repekten de hadde mistet underopplysningstiden, og lot Augustins ideer overleve meget lenger enn de fortjente. Boken jeg fant på Bislett heter Religionen innenfor fornuftens grenser, og førte til et uvennlig oppmerksomhet fra justis- og kirkeministeren i Berlin. Basert på tidligere lesning av Kant, ser jeg frem til mye ubehag, men det blir uansett interessant...

(justis- og kirkeministeren ... det er man smart kan lese ut av hva folk kaller sine departementer. Det bringer tanken hen på the Church Police, og med rette vil jeg tro.)

Incentiver, haben sein.

(tidligere publisert på politisk.no)

Regjeringen har lagt fram et forslag til endring av sykelønnsordningen, som i korthet kan oppsummeres i at vi arbeidsgivere skal bære en enda større del av byrdene enn før.

Regjeringen har lagt fram et forslag til endring av sykelønnsordningen, som i korthet kan oppsummeres i at vi arbeidsgivere skal bære en enda større del av byrdene enn før.

Og for dem som ikke visste det, arbeidsgiveren betaler ALLE sykepengene de 14 første dagene av sykdomsperioden. Det er altså først etter en halv måned, at vi får noe som helst tilbake fra trygdekontoret.

Statsråd Hansen sier at "arbeidsgiverne må ha økonomiske insentiver til å lage et godt arbeidsmiljø, slik sykefraværet går ned". Derfor skal arbeidsgiver bære alle byrdene alene, arbeidstager ingen, og trygdetaten minst mulig. Faktisk langt mindre enn de er "kontraktsforpliktet" til via våre trygdeavgiftsinnbetalinger.

Når er det slik at arbeidsgiver har all mulig grunn til å ønske lavt sykefravær, vi ansetter faktisk folk fordi vi har bruk for dem. Sykefravær er rent tap for oss, selv om vi hadde hatt få direkte utgifter med det.

For arbeidstagere derimot, er det ingen slike økonomiske ulemper. Tvert om, det er besparelse å være sykemeldt, særlig hvis du har lang arbeidsvei. Arbeidstageres motivasjon for å gå på jobb er yrkesstoltheten, ønsket om å være til nytte og sosiale relasjoner. Heldigvis har de fleste arbeidstagere slike aktverdige holdninger i overflod !

Men for dem som ikke har det, er det overhodet intet incentiv til å gå på jobb, selv om det kribler i halsen eller OL-programmet. Såvel OL-syken som Quart-syken er velkjent på lønningskontor over hele landet.
Disse menneskene trenger ikke incentiver, ifølge vår joviale statsråd. Bare arbeidsgivere !

Heldigvis er det en overraskende sterk og negativ reaksjon fra LO, NHO og alt annet imellom. Igår hørte vi at private barnehagers forening anbefaler full stopp i utbygging av nye barnehager (see also: fastpris), LO truer med storstreik og NHO takker nei til middag !

Idag roter Hansen seg inn i en håpløs røre om unntak. Han ser ut til å planlegge et nytt, omfattende byråkrati som skal gi unntake til enhver "svak gruppe" som har høyrøstede talsmenn. Da skal han få sitt å stri med, og det har han fortjent.

Jeg tror og håper at Regjeringen har tatt seg vann over hode denne gangen, og trekker seg tilbake i vanære.

Det som burde skjedd, er naturligvis at staten avviklet hele ordningen, og overlot detaljer om hvordan og hvor mye sykepenger som skal utbetales og av hvem til private avtaler mellom arbeidsgiver, arbeidstager og forsikringsselskapene deres. Det skjer naturligvis ikke på denne siden av nyttår, siden alle partier på Stortinget er tilhenger av velferdsstaten.