Jeg har ofte hatt mye å utsette på norsk skole, og den lavere faglige utdanning den gir, i forhold til mange andre land. Som arbeidsgiver erfarer jeg at mange utenlandske kandidater stiller sterkere enn "våre", og at pensum og emneutvalget er sterkt redusert de siste 20 år i såvel private som offentlige skoler.
Men ikke alt er like nedslående. Idag hjalp jeg en ung (12 år) dame med norskleksene, og emnet var
venndiagram. Dette ekstremt nyttige verktøyet er både brukbart i praktisk arbeid, og ifb
konseptdannelse. Å forstå likheter og ulikheter er vesentlig i dannelsesprosessen, og den unge damen koplet lett ideen om venndiagrammet til
Carl von Linnes arbeid, når det ble nevnt.
Det morsomme er også at venndiagrammet var omtalt i norskundervisingen, og ikke bare i matematikk.
Ved å bla litt tilfeldig i boken, kom jeg også over en annen teknikk som de søte små skulle lære, som var tokolonners logg. Teknikken skulle brukes til å analyse hve en tekst handlet om, ved å notere i to kolonner både hva som rent faktisk skjedde i teksten, og på samme linje hva dette skulle bety. Altså de faktiske observasjonene i en kolonne, og de tilhørende assosiasjonene i kolonne 2. Det er en meget nyttig teknikk, og den trener hjernen til å skille mellom årsak og virkning.
Begge disse enkle teknikkene er meget brukbare i all problemløsning, ikke minst innen debugging og problemanalyse i IT.
Muligens er disse teknikkene introdusert for tidlig og på feil tidspunkt i læringshierarkiet(?), men de er gode !
Et godt spørsmål som
Tracinsky er "hva gikk bra?", dvs til tross for alle de negative politiske og kulturelle trendene, så går samfunnet ganske bra. De nordiske velferdsstatene har høy produktivitet tross alt. Svaret er at vi har en meget rar blanding av bra og mindre bra trekk. Det svake fokuset på reelle faglige utdanning er meget dårlig, men noen av teknikkene, prosessene og gruppedynamikken som det brukes mye tid på er faktisk ikke alltid så ille.