"So you think that money is the root of all evil?" said Francisco d'Aconia. "Have you ever asked what is the root of money?

Money is a tool of exchange, which can't exist unless there are goods produced and men able to produce them. Money is the material shape of the principle that men who wish to deal with one another must deal by trade and give value for value. Money is not the tool of the moochers, who claim your product by tears, or of the looters, who take it from you by force. Money is made possible only by the men who produce.

Is this what you consider evil?

-- Francisco d'Aconia, from Atlas Shrugged by Ayn Rand

søndag 21. oktober 2007

Gode, gamle dager


Theresesgate er et bra sted ! Disse klistremerkene på en lysstolpe bringer noen minner om gode, gamle dager.

Det var den gang en borgerlig seier betydde at vi slapp sosialisme. Det var med andre ord lenge siden, før Brende, Foss, Bondevik, Gabrielsen og Solberg.

Det var dengang en borgerlig seier betydde lavere skatter, og ikke dobbeltbeskatning. Politikere fra blå side argumenterte mot omfordeling og skattebyrder og fremhevet betydningen av gode vilkår for næringslivet. Kamp mot urettferdig beskatning bestod dengang av å senke de høyeste skattesatsene nedover slik at de matchet de laveste, og ikke som nå å doble de laveste satsene slik at de kan matche de høyeste. Takk til Foss for at akjseutbytte nå beskattes med 28% både før OG etter utbetaling til aksjonær.

Dengang fikk vi åpningstidsloven, og ikke røykeloven. Loven som gav butikkene lov til å holde åpent når kunder og ansatte selv ville, og brøt fagrørslas knugende makt over handelen. Det var dengang, det. Nå gav de "borgerlige" politkerne oss røykeloven, der kunder, eiere og ansatte tvinges til å jage stamkundene ut i kulda, og å stenge de gode, gamle samlingsstedene der pensjonister før samles. Dengang var det et ideal at folk skulle ha et visst ansvar for seg selv, men den forrige regjering nektet ansatte å selv bestemme om de ville arbeide i et trivelig, men røykfylt miljø eller ei. Takk til Høibråten for at han jager voksne mennesker på privat eiendom ut i kulden for å røyke.

Det var også dengang at det ble en gryende forståelse for at dyktighet, og ikke fartstid i Arbeiderpartiet skulle bestemme hvem som skulle ha jobber i det offentlige. Dette var en radikal og ny tanke, som venstresiden brukte lang tid å venne seg til. Men de trengte ikke engste seg, for de politikere som kaller seg borgerlige nå, mener at det er kjønn som skal bestemme hvem som skal ha toppjobber, det vil si så lenge kjønnet er kvinnelig. Og dette gjelder private bedrifter, ikke staten. Takk til Gabrielsen for at generalforsamlingen ikke lenger får lov å velge sitt eget styre.

For fryktelig lenge siden gikk den borgelige siden inn for deregulering av eiendomsmarkedet, slik at vi slapp det patetiske skuet med hundretusener av kroner under bordet for en toroms på Torshov, bare fordi at staten v/underliggende etat bestemte hva som var "riktig pris" på eiendom. Det ble endog lov å eie mer enn en leilighet i Oslo, noe som var nok en bitter pille for AP. Men nok en gang engstet de seg for tidlig, for blant dagens borgerlige råder tanken om atg kjellerleiligheten er fellesskapets eiendom. I en lite brukt lov (Lex Erna) fratas huseieren sin rett til å velge hvilken leieboer han foretrekker å leie ut til. Dersom den ikke-valgte leiesøker føler seg diskriminert, har denne en guddommelig rett til erstatning og tvangsinnkastelse. Takk til Solberg for at huseiere ikke lenger tør leie ut av frykt for diskrimenringskommisærene.

Det var jammen tider, det, når det borgerlige utgjorde et alternativ til sosialisme, og ikke kun en utvannet kopi. Jeg får tro at de navngitte herrer og dame ovenfor er fornøyde med seg selv. For jeg kjenner ingen andre som er fornøyd med dem. Men jeg kjenner mange som benytter ord som ikke bør brukes på trykk når de omtales. jeg er selv en av dem...

1 kommentar:

Salt sa...

Dette var en flott artikkel for en som selv husker denne tiden du beskriver, om enn som et fjernt minne.