"So you think that money is the root of all evil?" said Francisco d'Aconia. "Have you ever asked what is the root of money?

Money is a tool of exchange, which can't exist unless there are goods produced and men able to produce them. Money is the material shape of the principle that men who wish to deal with one another must deal by trade and give value for value. Money is not the tool of the moochers, who claim your product by tears, or of the looters, who take it from you by force. Money is made possible only by the men who produce.

Is this what you consider evil?

-- Francisco d'Aconia, from Atlas Shrugged by Ayn Rand

lørdag 20. oktober 2007

Bislett Bok

Idag var jeg i byen på lørdag formiddag, nærmere bestemt Theresesgate. Der finnes Bislett Bok, et sted som fortjener oppmerksomhet. Jeg snakker her om en skikkelig bokhandel, der reelle bøker selges. Det er alltid grisebillige tilbud av interessante titler, og Bokklubbens lister er ikke å se.



En (lesende) forbipasserende vil straks merke seg at eieren er helt fokusert på bøker, og i liten grad på motemessig butikklayout o.l. Her er det bøker som har all oppmerksomheten, et sted lesende mennesker føler seg hjemme. Butikken minner meg litt om Bokfinken på Torshov, som desverre ble nedlagt for mage år siden.
Innendørs er det hyller rundt det hele, og et stort bord i midten. Ingen cappuchino-maskin. Ikke det at det er noe i veien med cappuchino, altså, men jeg liker så godt butikker og folk som kan sitt fag, og fokuserer på jobben sin istedenfor staffasje.

Jeg stakk innom fordi jeg tenkte å skaffe Karl Poppers meget omtalte bok , som alle elsker å henvise til. Den må leses, slik at jeg slipper å basere meg på annenhåndsomtale. Hovewer, de hadde ikke akkurat den, så jeg endte opp med Kant, Augustin, Mann og andre lite tiltalende figurer, som har skrevet bøker jeg ikke liker men som har hatt stor betydning og innflytelse. Augustins Gudsstaten er en bok jeg lenge har tenkt å utsette meg for, så når jeg fant den der gikk den ned i kurven. Ikke akkurat en lettbent thriller, men mye død og fordervelse har den medbrakt i virkeligheten. Gudstaten er et kraftfullt argument for teokrati, dvs troens tyranni over fornuften.

En annen fysakk er Immanuel Kant, som har et særlig ansvar for at renessansen fornuftsidealer fikk et skudd for baugen. Hans kritikk av den rene fornuft, gav religiøse forestillinger tilbake den repekten de hadde mistet underopplysningstiden, og lot Augustins ideer overleve meget lenger enn de fortjente. Boken jeg fant på Bislett heter Religionen innenfor fornuftens grenser, og førte til et uvennlig oppmerksomhet fra justis- og kirkeministeren i Berlin. Basert på tidligere lesning av Kant, ser jeg frem til mye ubehag, men det blir uansett interessant...

(justis- og kirkeministeren ... det er man smart kan lese ut av hva folk kaller sine departementer. Det bringer tanken hen på the Church Police, og med rette vil jeg tro.)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Bislet bok er bare topp! At voksne mennesker gidder bruke tida på psyko-Rand er meget fascinerende, det må sies. Som bastant liberaler og individualist synes jeg man bør søke litt andre forbilder enn psyko-snuppa fra Russland, men for all del..

Simon T sa...

Det er ditt privilegium å mene, selvsagt. Hvilke bøker av henne har du lest, som har gitt deg et slikt dårlig inntrykk ?